Hvorfor kan jeg ikke ha Euronext Growth-aksjer på min aksjesparekonto?
I en periode med utbredt handel i selskaper på Euronext Growth, er det mange som ønsker å ha aksjene på sin aksjesparekonto (ASK). Det kan være vanskelig å forstå hvorfor aksjer på børsens hovedliste og Euronext Expand kvalifiserer for ASK, men ikke aksjer på Euronext Growth. Utad fremstår Euronext Growth også som en ordinær børs/markedsplass, men lovgiver har bevisst unntatt denne markedsplassen.
Loven sier at «børsnoterte» aksjer og egenkapitalbevis kan stå på en ASK. Børsnotert betyr at verdipapiret handles på et regulert marked. I henhold til verdipapirhandelloven er Euronext Expand og Euronext Oslo Børs’ hovedliste de eneste to regulerte markedene i Norge.
Dette kan fremstå som en tilfeldighet, men lovgiver har bevisst valgt å ekskludere andre aksjer enn de “børsnoterte” fra ASK. De fleste av grunnene har sin bakgrunn i at ASK først og fremst er en aksjespareordning for segmentet av personlige investorer – også kalt “småsparerne” – som det kan antas er noe mindre profesjonelle enn investorene som har gått veien om opprettelse av et eget investeringsselskap.
Følgene kjennetegn ved selskaper på Euronext Growth skiller dem fra selskaper på hovedlisten og Euronext Expand, noe som kan begrunne hvorfor Euronext Growth er unntatt ASK:
Selskaper på Euronext Growth er ikke underlagt de samme rapporteringsplikter som selskaper på hovedlisten og Euronext Expand. Disse rapporteringspliktene har blant annet til formål å sikre at investorer kan ta opplyste investeringsvalg. Når investorer ikke har denne informasjonen så er det noe høyere risiko ved investeringene.
Euronext Growth består gjerne av mindre selskaper med lave handelsvolum. Lave handelsvolum gir mer usikker verdsettelse og volatile kurser/priser, noe som gir økt risiko.
Skattemessig verdsettes ikke selskaper på Euronext Growth til markedsverdi i henhold til børskurs, men verdsettes i stedet til regnskapsmessig verdi ved årsslutt. Dette gir uforutsigbarhet knyttet til formuesverdien av en portefølje på Euronext Growth.
For ordens skyld, disse kjennetegnene gjelder for de fleste unoterte selskaper.
For investorer som har opprettet investeringsselskap gjelder ikke de samme begrensningene.
Ordningen med ASK ble opprettet i 2016 for å gi private investorer de samme fordelene som investorer med investeringsselskap (AS) har nytt godt av siden 2006. For investorer med investeringsselskap (AS) gjelder ingen krav til markedsplass, notering eller lignende. Et investeringsselskap kan derfor investere i aksjer med utsatt beskatning etter fritaksmetoden helt uavhengig av markedsplass og notering.
En investor som vil oppnå utsatt beskatning ved å investere via en ASK begrenses i stedet til å handle børsnoterte verdipapirer på hovedlisten og Euronext Expand. For ASK-investoren er dermed instrument-universet sterkt begrenset, og man kan spørre om lovgiver ikke gikk for langt i verne “småsparerne” fra mulig risikofylte investeringer.
Det er et paradoks at skattereglene favoriserer investeringer i de store etablerte selskapene.
I en tid med omstilling burde lovgiver tilrettelegge for funding av oppstartsselskaper, og det er et paradoks at skattereglene unntar mindre selskaper fra ASK. Satt på spissen, en småsparer som vil investere i et oppstartsselskap eller et selskap på Euronext Growth straffes dermed to ganger; (1) ved at det er noe høyere risiko ved investeringen, og (2) gjennom ugunstig beskatning siden investeringen er unntatt ASK.
Wiese Advokatfirma har utstrakt erfaring med fritaksmetoden og skattemyndighetenes praksis. Med en oppdatert oversikt sikres du rask og presis vurdering av porteføljen din.
Denne artikelen ble først publisert på Nordnet i januar 2025.